Den 32 år gamle poeten har beina solid plantet i klassisk visetradisjon fra underfundige og skjeve blikk på samfunnet som Cornelis Vreeswijk, følsomme ballader som Jonas Fjeld på sitt beste og ispedd en dash av både Øystein Sunde, Ole Paus og Ørnulf Kleven.

Erfaren
Bjarne Træen spiller viser som han lager selv. Og han er flink. Han har skrevet viser i en god del år og er således ingen nybegynner lenger. Han spilte blant annet på det andre Volapük-arrangementet som ble arrangert, og de mest ihuga fans husker sikkert også hans legendariske opptreden på Kalvøyafestivalen i 1994.

Kveldens konsert inneholdt et bredt spekter av Bjarnes viser, fra den skjøre og vakre "Barnet" (tekst av Olaf Bull) til bitende samfunnskritikk i "O velstand" og den plumpe og nærmest vulgære "Sladde".

 
Træen bruker humoren og den bitende satiren som et bevisst virkemiddel i sine viser, og publikum viste tydelig at de satte pris på dette. Dessuten er Træen en dreven entertainer og hadde således det lyttende publikum i sin hule hånd under hele konserten.

Men her er vi ved ankepunktet i konserten; det var slettes ikke alle som hadde møtt opp for å lytte. Evenementet ble til tider skjemmet av støy og prating fra umusikalske overløpere og et damelag i minigolf som tydeligvis hadde gått seg vill denne kvelden. Som den rutinerte artisten Træen er taklet han også dette på en elegant måte. Men noen av sangen led tydelig av bakgrunnsstøyen.

"Offside"
Konserten bar også litt preg av å være for "menigheta" og venner og kjente, noe også de mange Asker-referansene bar bud om. Vi fikk blant annet høre sangen om det tradisjonsrike Asker-ballet der settingen er galla-antrekk og medbragt(!).
Fotballen har også sin naturlige plass i Bjarnes verden. Vi fikk høre sangen om 95-sesongen, obligatorisk sjikane av RBK-supportere og resultatservice fra Codlings siste kamp. Men tilhørernes bønn om "Offside" ble høflig avslått med den begrunnelsen at teksten hadde forlatt poetens hukommelse.

Kveldens store overraskelse kom da Træen foretok en følsom tolkning av en gammel Lars Christensen-låt. Christensens bitende sosialrealisme gjorde seg godt i sin gode venn og musikerkollegas utførelse. Konserten avsluttes med ekstranumre som blir ledsaget av både allsang og taktfast klapping fra et begeistret publikum.

Træen er for øyeblikket uten platekontrakt, og dette er et bevisst valg. Han ønsker ikke å måtte stå og mime under Casino eller tilsvarende trash-TV som et ledd i platepromotering. Men han forteller at han har planene klare for å gi ut en plate på egenhånd. Og det forhåpentligvis før året er omme. Så får vi bare vente og se.

Og, Bjarne, husk at det automatisk trekkes ett øye fra terningkastet når det i konsertinvitasjonen annonseres med start to timer for tidlig. Anmelderen var der kl. 20.00...