Holmenkollen Park Hotell - Codling sport 2-3 (1-3)

5. september 2000 kl 20.30 Voldsløkka grus 2 A

Mål: 1-0, 1-1 K. A. Hundstad, 1-2 T. H. Sundgot, 1-3 D. Høyem
Codling sport: S. Andresen (keeper), L. Christensen, G. Larsen, E. Rolstad , P. C. Tyldum, T. H. Sundgot, A. Fismen, K. A. Hundstad, D. Høyem
Banens Beste: Codling Sport/G. Larsen
Dommer: Meget god!
Holmenkollen:
Publikum: 2 (!)

Det er servert
Codling Sport vartet opp med feiend flott fotball i møtet med servitørene fra 'Kollen som til tider ble stående som ustødige sausenebb.

Endelig skulle Codling måle krefter med ett av topplagene i gruppa. Etter litt innledende forvirring der guttene fra Holmenkollen ventet ved feil bord (bord 2 B) og ble kraftig irettesatt av kveldens meget gode hovmester, Kaj Varly, kunne dysten ta til. Kampen åpnet forsiktig fra begge lag, og selv om Holmenkollen var store favoritter hos bookmakerne på forhånd, viste Codling at de ikke hadde tenkt å servere kelnerne noe på sølvfat.

Publikum hadde også møtt mannssterke opp denne mørke septemberkvelden. Yngvar hadde sneket seg ut bakdøra hjemme for å få med seg kampen, og på sidelinja utgjorde han 50 % av et spent og lettere nervøst publikum sammen med tidligere oppmann T. Rafgård som nå for tiden opererer som finansiell bakmann og økonomisk rådgiver for Codling i tillegg til sitt innbitte backspill som vi dessverre har sett for lite av denne sesongen grunnet hans mange cocktail-parties i fotballens prime-time (tirsdager kl. 19.20). Med entusiastiske tilrop fra sidelinja var det ingen tvil om hvem som var publikumsyndlinger.

Men det var Holmenkollen som startet serveringa med en flott forrett fra litt distanse. Muligens var ikke Antonsen i mål helt oppmerksom på skuddet i tillegg til at han var dekket. Inn smatt den i hvert fall, og guttene fra Aasen kunne juble over en tidlig ledelse. Men en middag på norsk er ikke over før den siste V.S.O.P. er fortært med kommentaren "Fin sprit!", så Codling ga ikke opp. Og det var det heller ingen grunn til. Den brede og plane banen viste seg å være perfekt for Codling som er vant til å bruke bredden og komme rundt på kantene.

I vårsesongen hadde Codling en angrepsspiller som hadde store problemer med å finne ut av sine egne ben; nå vartet Hundstad-gutten opp med ball-mottak som de av oss som ser mye fotball kanskje ser to ganger i året hvis vi er heldige, og da alltid på TV, og alltid med fotballmillionærer fra de store ligaene i Europa som utøvere, og ALDRI i bedriftskamper på Voldsløkka. Og der gode fotballspillere, med en motstander på hver side, legger ballen død på foten etter utspill fra mål, ga Hundstad ballen det lille ekstra "touchet" som gjør at du kan smette forbi forsvarerne i samme bevegelsen. Mesterlig! Og da var det heller hverken ufortjent eller overraskende da den samme Hundstad kunne utlikne for Codling etter et praktangrep.

Og nå var Codling åpenbart kommet til hovedretten, for det ene praktfulle angrepet etter det andre ble rullet opp i klassisk stil. Og denne gangen var det Sundgot, omskolert fra libero til lumskt angrepsvåpen siden sin forrige opptreden i Codling-klærne, som fikk æren av å være sist på ballen mens forrvirrede hotellklerker åpenbart ikke hadde fått med seg 'dagens'. Codling fortsatte bare å pøse på, og de som har fulgt laget denne sesongen blir vel ikke overrasket over at årets nyinnkjøpte stjernespiss, Dag Høyem, også ville være med å leke. Med sin finslepne venstrefot (den høyre fungerer bare som et sted å plassere høyre sko på) tredde han læret like under tverrliggeren. Keeper var sjanseløs på skuddet som var både hardt og godt plassert og hadde den klassiske banan-buen.

Og Holmenkollen, var ikke de med på notene i det hele tatt? Jo da. De løp, sentret, og hadde vel like mange sjanser som Codling. Men der Codling fant champagne i glassene sine, var det stort sett lunkent vann i Kollen-guttenes. Så ballen gikk utenfor, eller den ble plukket av Sør-Norges dårligste keeper (etter eget utsagn, en påstand som ble grundig falsifisert denne kvelden), eller den kom ikke helt fram til spissen som ble avkledd av Adams i forsvaret etter alle kunstens regler. Det er sjelden vi ser forsvarsspillere kontrollere gode angripere til de grader.

Holmenkollen reduserte en gang i andre omgang, men det var egentlig ingen tvil om hvor seieren skulle gå denne kvelden. Og selv om Codling til tider vartet opp med festfotball, har de fortsatt en del å gå på når det gjelder uttelling foran mål. Gledelig var det i hvert fall å se at alle jobbet hele kampen. Og denne kombinasjonen av hardt arbeid og fin fotball kan nok gi noe å tenke på for serieleder og -toer som møter Codling i sesongens to siste kamper.

Godt jobbet, Codling!