A. Krokan

Det var som vanlig god publikumsoppslutning ved Yngvar da Codling og BRØBIL møttes til dyst. Bortsett fra grusen var det lite grått å se. La oss begynne med slutten: Da kampen var i ferd med å ebbe ut, ledet BRØBIL 2-1. Gang på gang rev og slet Codling hull i motstanderens forsvarsnett, men ballen ville ikke i mål. BRØBIL maktet knapt nok å komme seg ut av egen femmeter. BRØBILs drilloisme var like ved å lykkes, men så sekunder før slutt måtte brøhodene bite i grusen. En overraskende vidunderlig pasning fra Tyldum nådde en usedvanlig rett plassert Kleiven, som unormalt rutinert satte ballen i mål.

Tidligere samme dag: Hundstad scorer. Dette gjorde nok godt for selvtilliten etter at pressen har hevdet at denne sterke spisskjempen iblant fikler litt – i motsetning til hva han har vist på vintertreningen. Videre jobbet Jøingsli godt (og han rakk kampen). Godt spill av hele laget til tross; det var Hærem som denne gang var banens verste… unnskyld beste skal det stå, spiller. Rystede Brøbiler ble ristet av Brøbilristeren Hærem. Bare synd han i ett sett fikk frispark mot seg, mens dommeren sjelden eller aldri blåste motsatt vei, noe Hærem heldigvis blåste i.

I Codlings forsvarsrekke var det tidvis forvirring, noe undertegnede må ta sin del av skylden for. BRØBILs irritasjonsteknikk fungerte, nemlig å ha en mann stående konstant i Codlings målområde. En slik feighetstaktikk er mulig som følge av at offside-regelen ikke gjelder på et så høyt nivå som fjerde divisjon bedrift. Keeper Rolstad reddet Codling fra total ydmykelse, og det var sporadisk storspill av Rafgård og Larsen.

Ballen som forsvant opp på taket ble for øvrig hentet ned i nært samarbeid mellom Kleiven og Tyldum. – Takk skal dere ha, gutter, uttaler Codling-kassereren.