Håndverkerne - Codling: 1-3

2. juni 2005 kl 19:20 Voldsløkka grus 2

Mål for Codling: Eivind, Harald og Geir
Codlings spillerstall: Lars (keeper), Geir, Harald, Knut Arild, Torstein, Anders, Pekka, Eivind
Banens Beste: Torstein
Kort: ingen
Dommer: ung og velkledd, liganes beste dommer
Håndtverkerne: En gjeng usympatiske dansker med feige tacklinger og lav moral
Publikum: Geir, Yngvar og Snorre
 

Et godt stykke håndtverk!
Stemningen var spent på Voldsløkka 2, denne torsdags ettermiddagen tidlig i juni. Codlings glade gutter skulle møte de beryktede Håndtverkerne igjen. Dette meget usympatiskt møkkalaget bestående hovedsakelig av danske bryggesjauere, som har fulgt oss gjennom mange sesonger og bidratt aktivt til uhygge og dårlig stemning på banen. De med god hukommelse vil kanskje kommentere at det var nettopp en av disse utrivelige danske septikarbeiderne som taklet lagets store stjerne Snorre Andresen, på en høyst ureglementert måte i fjor, og dermed satte et foreløpig karrierepunktum for den sympatiske og trofaste forsvarsgeneralen til Codling. Kanskje foreståelig at Andresen viste seg fra en noe uvanlig amper side denne ettermiddagen.

S. Andresen tidligere topp-spiller, nå reporter

Pekka, som ennå ikke hadde fått med seg hvem motstanderene var, var i strålende humør og utbasunerte sorgløst naivt og optimistisk; "Nå blir det Bleikerhaugentaktikk gutter ! I dag spiller vi 2-3-1 !". Merkelig nok kom det ingen protester på dette fotballfaglig interessante innspillet. Spillestilen vår har jo alltid vært et yndet diskusjonstema om enn for det meste internt i laget og da hovedsakelig med følgende typer saksinnlegg; "Faan gutter, nå må midtbanen jobbe hjem !", "Vi må spille ballen fortere !", "Pokker Pekka, ikke drible i forsvar !" og kanskje den aller vanligste "SKYT!". Det faktum at Codling alltid går på banen i den klassiske 3-2-1 formasjonen har egentlig ikke vært gjenstand for videre refleksjon blant spillerne på laget. Sannsynligvis har dette sammenheng med at det kun er ved avspark vi faktisk befinner oss i denne formasjonen. Normalt skifter vi stadig gjennom spillets gang, mellom de noe mer uortodokse formasjonene; 1-0-5, 0-6-0 og ikke minst favoritten 3-0-3. Det var derfor et forventningsfullt Codling som gikk til verks mot de upålitelige gravemaskinkjørerene.

Kampen så lenge ut til å bli en stillingskrigs som forventet mot de slemme murerene. Eivind, som nettopp hadde kommet hjem fra et mindre vellykket treningsopphold i Mellom Amerika, valgte derfor å starte kampen rolig på sidelinjen. Midtveis i 1. omgang byttet han motvillig inn for Knut Arild og spenningen steg da den hjemvendte stjernespissen entret banen. Resultatene lot ikke vente på seg. Eivinds andre touch på ballen gikk på mirakuløst vis kontant i mål - raskere enn noe øye kunne oppfatte. De sure og irritable asfaltarbeiderne fikk sine usmakelige sildesmørbrød i halsen i rent sjokk over denne åpenbare forvandlingen Eivind har gjennomgått. Mange hadde stilt seg tvilende til treningsmetodene og ikke minst dietten han har benyttet de siste to årene. Dette målet var et kontant svar til alle kritikerne !

Deretter kunne Codling senke skuldrene og fortsette kjøret mot målet til de utrivelige tømmerhoggerlærlingene. Anført av en voldsomt opplagt Geir og nyankomne Harald økte Codling ledelsen til 3-0 etter praktfulle scoringer av nevnte trofaste gjestespillere. Norges desidert beste keeper med 6+ og briller, gjennomførte nok enn fenomenal kamp mellom stengene. Knut Arild og Pekka kjempet som løver på midtbanen og viste pasningsspill over evne. Bakerst viste Torstein og Anders sammen med nykommer Harald et praktfullt forsvarsspill til voldsom irritasjon for de slemme bilmekanikerene. Ett usselt og ufortjent trøstemål var alt de sleipe elektromontørene klarte å bidra med av spill.

På favorittområdet deres; juksing, derimot, viste renovasjonsarbeiderne seg fra sin vanlige side. Her bidro de kampen gjennom med juks, tupp, klaging og ureglementerte taklinger. Keeperen deres forsøkte seg sågar på å spille skadet ene og alene for å filme på seg et gult kort til dagens bestemann - Torstein. Dagens gode dommer gjennomskuet naturligvis dette sleipe skuespillet og Torstein kunne fortsette kampen med kontante taklinger til danskenes store fortvilelse. Spesielt varmet det tilskuernes hjerter å se sveiserlærlingenes nr. 20 - tredje divisjons mest usympatiske spiller - sparke etter Torstein i ren frustrasjon over egne manglende ferdigheter og Torsteins oppofrende forsvarsspill.

Norges desidert beste keeper med 6+ og briller gjennomførte nok enn fenomenal kamp mellom stengene.

Det var satt store spørsmålstegn rundt Eivinds diett i México, men han svarte kontant på tiltale (da han først kom seg på banen).

Det var både nye...

...og gamle, velkjente føtter på banen.

Oppmann Geir er rolig og kontrollert før kampen.

Knut Arild har kanskje ligenst tyngste kompetanse som tank-center, og venter her utålmodig på å veksle inn for en annen tungvekter, den hjemkomne ex-oppmann.

Supporterklubb, oppmann og tilskuer var alle fornøyde med kampen.