Codling - Det Norske Teater: 1-7

7. juni 2005 kl 18:10 Stovner stadion

Mål for Codling: Knut Arild
Codlings spillerstall: Tor Henning (keeper), Knut Arild, Anders, Jesper, Jørn, Eivind, Pekka, Geir
Banens Beste: Pekka
Kort: ingen
Dommer: En av våre nye landsmenn som på mirakuløst vis har sluppet forbi Erna Solberg, stødig, myndig og meget god !
Det Norske Teater: Altfor godt lag for dette nivået ! Ketil Siem er allerede tipset om spiller nr. 2
Publikum: Yngvar og Snorre, samt 736 etniske pakistanere
 

UTEN MANUS
Codlings optimistiske gutter ble denne juniettermiddagen satt på prøve av en rekke utenomsportslige omstendigheter. Mange år med lettsindig omgang med diverse rusmidler på hovedstadens lyssky etablissementer, har nemlig resultert i moderat forvirring og tilløp til angstreaksjoner blant Codlings medlemmer, når man havner i situasjoner litt utenfor de vante og trygge. Når vi spiller hjemme i leikegrinda vår; Voldsløkka derimot, ser vi tydelig at selvsikkerheten blomstrer i enhver Codlingspiller. Etter en kort sykkeltur hjemmefra, hilser han kjekt på banemannskapene, blunker til damene, slår av en trivelig prat med dommeren, før han trikser lett 30-40 ganger med ballen mens han spøker med sine gode lagkamerater. Denne dagen hadde tydeligvis celebre kunstnervenner til motstanderlaget aktivt brukt sin kjendisstatus konspiratorisk og fått flyttet kampen til Stovner - et område av byen kun Codlings oppmann Geir frekventerer uten politibeskyttelse. Oppvarmingen ble kansellert ettersom hele Codlings lag og supportere kjørte rundt i hovedstadens skumle drabantbyer på leting etter en viss Haugenstua skole med dertil hørende grusbane. Forsvarsklippe Anders kom sågar godt ute i første omgang lettere forvirret og kun iført en 25 år gammel shorts. De øvrige medspillere benyttet minuttene før kampstart til å få kontroll over angstfremkalt hyperventilering som følge av disse uvante omgivelsene.

S. Andresen tidligere topp-spiller, nå topp-reporter

Et annet forstyrrende element for konsentrasjonen var det faktum at Pakistansk Arbeiderforening avd. Oslo, hadde valgt å avholde ungdomssamling denne dagen på nettopp idrettsplassen til Haugenstua skole. Codlings medlemmers erfaring med andre nasjonaliteter, har gjennom oppveksten stort sett begrenset seg til den lille søte koreanske jenta i parallellklassen, som ble adoptert til Norge fordi hennes velbeslåtte foreldre ikke selv kunne få barn. Ettersom våre nyhetskilder i hovedsak er TV2, VG og Dagbladet, resulterte således dette voldsomme oppmøte av mørkhudete, i en akutt frykt for terroraksjoner blant Codlings spillere. Man kan jo bare tenke seg hvor lett det er å løpe hjem i forsvar, når man ser 30 potensielle selvmordsbombere på sidelinja.....

Merkelig nok så det ikke ut til at motstanderne Det Norske Teater, lot seg distrahere av disse vanskelige forholdene, men så er jo tross alt skuespillere godt trente i å takle uvante situasjoner. Dog skuespillere og skuespillere, spillerne som løp rundt med A. Kalvø og O. Hansen på ryggen, ble tiltalt som henholdsvis Jimmy og Lars av sine medspillere!? For lettere paranoide Codlingspillere var ikke diverse konspirasjonsteorier langt unna i evalueringen etter kampen.

Tross disse fryktelige spilleforholdene gjorde Codling faktisk en meget god figur. Spillet var kontant, teknisk bra og med flott innsats. I mål stod Tor Henning som en uredd vegg, forsvaret med Anders, Jesper og Geir hadde tilsynelatende full kontroll, Eivind viste nok en gang at treningsleiren i Latin Amerika har vært vellykket, Jørn viste storveis hodespill og kontant taklingsstyrke, Knut Arild var kampens stødigste tankcenter mens Pekka briljerte med lekre finesser og smarte pasninger. Likevel stod det ufortjent 1-3 til pause, selv etter et praktfullt mål av Knut Arild hvor han etter et langt og tungt løp, skremte backen til Teateret langt ut på sidelinja. I andre omgang valgt de feige skuespillerne å legge seg i forsvar med fem mann hvorpå Codling justerte seg til sin beryktede 0-1-5 formasjon. Dessverre ble resultatet denne gang at Teaterets spiller nr. 2 banka inn hele 4 mål mer eller mindre alene. Sekreteriatet mistet til slutt oversikten, men tror ikke det vil ha stor betydning for eventuell medaljekamp hvorvidt det endte 1-7 eller 1-8.

Med referanse til Oppmannens gledesutbrudd etter forrig kamp, kan vi som en kuriositet sitere kommentaren hans mot slutten av dagens kamp: "Faan, detta gidder jeg ikke mer asså !!". Lenge leve oss manisk depressive !