105 (Christensen) 

Ja, vekta passerer 105
Og du speider etter ditt forsvunnede lem
Det gjemmer seg under noe loddent og stort 
Som ikke var der i fjor 

Sånne ting skjer jo så sakte og smått
Det spirer og vokser og gror for seg selv
Men plutselig ser du hva sofaen har gjort
Og du skjønner at noe må skje

Da veit du at tida er inne for å ringe til oppmann og si
Ja jeg veit, jeg veit, jeg veit
Jeg har blitt så feit, så feit
Jeg skulle aldri ha lagt opp i fjor
Jeg hadde aldri i livet trodd den kunne bli så stor

Når du spiser så føles den ganske tom 
Men magen din har gjort seg om til en vom
Du ser at den henger der som en sekk
Du må ha hjelp til å få den vekk

Da veit du at tida er inne for å ringe til oppmann og si
Ja jeg veit, jeg veit, jeg veit
Jeg har blitt så feit, så feit
Jeg skulle aldri ha lagt opp i fjor
Jeg hadde aldri i livet trodd den kunne bli så stor